"Dagbladet som kulturavis er ikke veldig avhengig av fotojournalistikken, men som tabloid nyhetsavis vil den helt åpenbart tape", sa Helge Østby til Klassekampen i går. Samtidig sier han at de kan komme i konkurranse med Klassekampen. Han sier med andre ord at den styrken Dagbladet har, som Klassekampen ikke har, nemlig en sterk fotoavdeling, er betydningsløs i formidlingen av stoff til de kulturinteresserte, eller den kulturelle eliten. Den ellers så teksttunge Le Monde Diplomatique har så vidt jeg har sett, hatt et bevisst forhold til sin bildebruk. De har gjennom tema eller fotograf fulgt en stødig linje gjennom hver utgivelse. Det har gjort avisene helhetlige, interessante og svært så givende, selv for en ulærd knappetrykker som meg.
Om noen få uker deles Årets Bilde ut. Av de 24 som er nominert til prisen, er hele fem ansatt i eller er tilknyttet Dagbladet.
Pressefotografenes Klubb, som deler ut den samme prisen, opplever i disse dager en eventyrlig pågang av interesserte til årets festival, Dok10. Det skyldes selvsagt at Nan Goldin kommer, selv om det ble kjent først for en drøy uke siden. Dok10 er en ren fotojournalist-festival. Om vi hadde åpnet billettsalget i november, ville billettene vært utsolgt da. Og først i køen sto ikke en fotograf, men en typisk representant for den såkalte kultureliten. Det kan se ut som om Østby har et veldig konservativt syn på fotojournalistikk, der bildet kun er en illustrasjon til en høyt aktet tekst. Fotografiet blir med andre ord redusert til bare å være en illustrasjon, og fotografen følgelig en unværlig illustratør. Den amerikanske fotografen Ansel Adams sa en gang: "You don´t take a photograph, you make it." Jeg fikk et skjevt blikk fra en skribent en gang, da jeg gjorde krav på mer tid for å gjøre min jobb, altså å ta bilder. "Kan det ta så jævlig lang tid", sa han. "Det tar jo bare 1/60 sekund." Klikk, ferdig. Et annet eksempel på hvor lite viktig enkelte skrivende (eller skrivere?) mener en fotografs bidrag til en avis er, var å høre på et morgenmøte i Aftenposten en gang, har jeg fått referert: "Jeg trenger fotograf i dag, for jeg har ikke bil."
Veien vår er ikke akkurat asfaltert.
Om noen få uker deles Årets Bilde ut. Av de 24 som er nominert til prisen, er hele fem ansatt i eller er tilknyttet Dagbladet.
Pressefotografenes Klubb, som deler ut den samme prisen, opplever i disse dager en eventyrlig pågang av interesserte til årets festival, Dok10. Det skyldes selvsagt at Nan Goldin kommer, selv om det ble kjent først for en drøy uke siden. Dok10 er en ren fotojournalist-festival. Om vi hadde åpnet billettsalget i november, ville billettene vært utsolgt da. Og først i køen sto ikke en fotograf, men en typisk representant for den såkalte kultureliten. Det kan se ut som om Østby har et veldig konservativt syn på fotojournalistikk, der bildet kun er en illustrasjon til en høyt aktet tekst. Fotografiet blir med andre ord redusert til bare å være en illustrasjon, og fotografen følgelig en unværlig illustratør. Den amerikanske fotografen Ansel Adams sa en gang: "You don´t take a photograph, you make it." Jeg fikk et skjevt blikk fra en skribent en gang, da jeg gjorde krav på mer tid for å gjøre min jobb, altså å ta bilder. "Kan det ta så jævlig lang tid", sa han. "Det tar jo bare 1/60 sekund." Klikk, ferdig. Et annet eksempel på hvor lite viktig enkelte skrivende (eller skrivere?) mener en fotografs bidrag til en avis er, var å høre på et morgenmøte i Aftenposten en gang, har jeg fått referert: "Jeg trenger fotograf i dag, for jeg har ikke bil."
Veien vår er ikke akkurat asfaltert.
