Å finne opp krutt

(Beklager, denne skulle vært ute for en uke siden...)
Tidvis ser de fleste kunstneres verk skikkelig klisjéaktige ut. Antagelig må det bare bli sånn. Hvor mange ganger kan en egentlig finne opp krutt? Hvor mange måter går det an å beskrive kjærlighet, urettferdighet, lidelse og vennskap på? Trolig er det fremdeles en uendelighet av muligheter igjen, og metaforen er et godt verktøy. Sannsynligvis det beste. Derfor stråler mange av FKs bilder. ikke av glede og lykke, men av dybde og mening.

Gjennom det første rommet i Det blå huset (Caza Azul) - Frida Kahlo og Diego Riveras hjem fra 1927-1954 – fikk vi innblikk i en mangesidig kvinne, som gjennom malerier og tegninger ga uttrykk for familiære, så vel som personlige gleder og lidelser. Kanskje mest det siste, mye som føle av store lager etter en trikkeulykke som gorde henne sengeliggende og urørlig i 9 mnd. Hun var en tydelig tillhenger av kommunismen. På et fotografi av henne i senga, har hun på seg et korsett påsydd sigd og hammer, samt den femtakkede kommuniststerna. Over senga ved fotenden hang det bilder av Marx, Lenin, Engels, Mao, Stalin og Trotskij. I det neste rommet hang flere av Diego Riveras bilder – Fridas mann gjennom ca 30 år, både malerier og fotografier. I motsetning til FKs bilder, uttrykte de ... egentlig ingenting. De virka platte og intetsigende, fulle av datidens "riktige" former, farger og temaer. Ok, så ga jeg dem ikke så mye tid, og da heller ikke en reell sjangse, fordi førsteinntrykket var så nedslånde i forhold til Fridas bilder. Og ikke bare i forhold til hennes bilder, men også bildene av henne, fotografert av andre. Diego ser bare ikke spesielt sympatisk ut - grunn og sleskete, mens Frida ser ut som hun har noe å by på, en mening, en slags dybde.

Husets mange rom bar preg av en slags ro, selv om det også var fullt av minner som vitnet om ofte og mye besøk av blant annet kunstneriske venner. Alle trappene, krokene og rommene ut mot den store hagen må i seg selv ha vært kilde til mye inspirasjon. I hagen var det en liten dam, flere skyggefulle trær og en liten privat pyramide, dekorert med kunstverker fra tiden før spanjolene kom. Den intense blåfargen på huset virket livgivende og beroligende på samme tid (tror Goethe ville vært uenig i det, men sånn opplevde jeg det). Som en som ikke kjente særlig til FK før dette besøket, ga det et sterkt førsteinntrykk, med lyst til å lære og vite mer og henne og kunsten hennes, som kanskje bar preg av en gjenoppfinnelse av kruttet.

Frida Kahlo ble født i 1907 og døde i 1954 av blodpropp.

Det var dessverre ikke lov å ta bilder inne i selve museet, og med alle kameraene og vaktene som overvåket, lot jeg det også være. Dette er fra hagen.