Nei Young

I min vennekrets på Facebook har det vært en kort meningsutvekling om Neil Young (N.Y.). Dvs det handla egentlig om å se maling tørke. Hva er egentlig kjedeligere enn å se maling tørke? var utgangspunktet. "Å se Neil Young live", svarte en. En annen sa at N.Y. ikke er kjedelig, men at det er mye kjedeligere å rydde ut av oppvaskmaskinen. Her er en liten petit om da eg fikk meg billetter til N.Y.-konsert i Oslo i juni i år:

(U)lykke
Du kødder med oss, sier jeg.
– Nei, sier han.
– Og du har ikke solgt dem?
– Nei, sier han igjen.
Jeg har nettopp ringt
kollegaen som sendte en felles
e-post om at han hadde
billetter til Neil Young å selge.
– Har du blitt dårlig, eller?
sier jeg.
Siden jeg så konsertfi lmen
Live Rust som trettenåring på
fi lmklubben i Tromsø, for et
halvt liv siden, har jeg vært
fan. Dagen etter dro jeg til
musikkforretningen i Grønnegata
og kjøpte dobbeltalbumet.
På kassett. Jeg spilte den
praktisk talt i hjel. Når båndet
røk, skrudde jeg opp kassetten
og skjøtet det. Hver gang. På
begge sider, helt til jeg hadde
klipt og skjøtet vekk første og
siste låt på hver side. Til slutt
var den totalt uspillelig. Det
måtte ha skjedd noe med min
kollega. Noe alvorlig.
– Var hos legen i dag.
Sykemeldt ut uka. Kronisk
nasal polypp med akutt
obstruksjon, sier han.
– Hæ? sier jeg.
– Jeg er jævlig forkjøla og
får ikke ut snørra, sier han lett
irritert.
I løpet av den korte samtalen
har jeg allerede sjekket
været og planlagt hvordan jeg
skal overraske eldstedattera
mi, som har arvet min fascinasjon
for Neil Young. Hun må
legge seg tidlig dagen før.
Etter skole, sommerjobb,
lekser og orkester, skal jeg
hente henne med bil, og rase
ned til Frognerbadet. Endelig
skal fjortenåringen få en
skikkelig rockekonsertopplevelse.
Jeg gleder meg over min
hemmelige plan, antakelig
like mye som hun ville gjort
om hun hadde visst. Men da
ville det jo ikke blitt noen
overraskelse.
– Veldig synd for deg, men
utrolig heldig for oss, sier jeg.
– Ikke sant, sier han.
– Nå blei jeg skikkelig glad.
For første gang hører jeg
min ellers så kjappe kollega
holde på å plumpe ut med noe.
– Jeg holdt på å si at det ble
jeg også, sier han.