Fotografi - kannibali

Da jeg gikk på journalisthøgskolen husker jeg Per Anders Rosenkvist og Bernt Eide delte noen opplevelser fra en av sine valgvaker. En av historiene gikk ut på at begge to skulle komme en politiker i forkjøpet i enden av en korridor som rundet et hjørne. I spurten fikk Per Anders innersving på Bernt, og fikk også et bedre bilde enn ham (så vidt jeg husker).

Jeg var på SVs valgvake i går. Stemningen sto i taket etter valgdagsmålingen. Partilederen var på vei, og skulle ankomme Rockfeller ca kl 2115. Jeg tok en tur ned på gata for å se an stemningen der. Som forventet, møtte jeg en stor, kaotisk klynge med fotografer og journalister. Dermed gikk jeg opp igjen, og fant meg en ganske bra plassering, nesten oppå scenen, i den smale trappa. Planen var å få et bilde av Halvorsen i den hun smilende og vinkende, men blomster i hendene, gikk opp på scenen, med den jublende salen i bakgrunnen. Plasseringen var perfekt, og jeg sto klar som bare det, da kaosklynga nærmet seg. I det avgjørende øyeblikket kom en bamse av en fyr og skubbet meg inn på scenen. Jeg mista balansen, og det perfekt planlagte bildet. Naturligvis blei jeg skikkelig irritert, og dytta til bamsen så han også måtte gi etter for tyngdekrafta, som ubønnhørlig dro han ned på gulvet i salen igjen.

Han fikk sikkert et bilde han uansett måtte kaste, og jeg mista som sagt mitt. Men det føltes veldig godt å ha tatt igjen!

Sånn er det bare. Ikke mye ærbødighet og respekt der i gården, når det først gjelder. Hyggelige folk når en står der å venter og pludrer. Det kan til tider bli skikkelig koselig og jovialt, som aftenposten.no skrev om fra valgvaka til Frp i går: "På et tidspunkt begynte pressefotografene å ta bilder av hverandre. Det sier vel sitt."

To år til neste gang. Da skal jeg få meg pigger på skoa.